Jeg tror det handler om holdninger. Det handler om at hver og én av oss tar i et tak. Jo flere som skaper gode møteplasser, inkluderingstiltak og andre positive løsninger. Jo færre er det igjen til å drive med denne mobbingen. Det er riktignok ikke noen som kan vedtas politisk, men det kan kanskje legges til rette for dette?

Jeg har skrevet litt om dette nå i kveld, basert på innlegget mitt på samlingen på Sørmarka i september. Og jeg mener bestemt at om vi alle løfter i riktig retning, så når vi langt.

“Og da jeg var tenåring i Finnmark på 80-tallet, så var det slettes ikke uvanlig samiske ungdommer [og voksne for den saks skyld] fikk slengt skjellsord etter seg – og fortsatt i dag finnes det mennesker som kvier seg for å stå fram med sin samiske bakgrunn, fordi generasjoner av samer før oss har lært at det å være same ikke er godt nok.”

Svar:

Jeg er ikke sikker på om dette kvalifiserer til rasisme når det er en åpenbar kjennskjerning at mange av disse som slengte skjellsord selv kan ha vært helt eller delvis av samisk opprinnelse. Et eksempel Båtsfjord som i dag ikke akkurat er kjent som et pro-samisk område, men ikke lengre tilbake enn i 1861-1865 så kan en dokumentere via folketellinger og etnografiske kart at samene var i flertall ved Båtsfjord tettsted. Disse var sjøsamer født og oppvokst i distriktet. Og når språkforskeren Qvigstad samlet inn samiske stedsnavn i Nord-Norge på begynnelsen av forrige århundre så samlet han inn navn fra samisktalende informanter i bygda. Det kan hende dette handler mer om konsekvensene av fornorskningspolitikken enn rasisme iallefall i det eksemplet du fremfører.

Båtsfjord samiskspråklig bygd i 1861

Diskriminering har ikke bare med at man ser mørk ut i huden, jeg var på Holbergstuen i Bergen rundt 1990,i sammen med en vennine jeg hadde kontakt med da, jeg hadde nettopp satt meg ned ved et bord, ba om to halve pils, hun som jeg var sammen med hadde gått på do, det kom en vakt bort til meg å ba meg gå, jeg var edru, og rolig. Jeg sa at jeg var sammen med en som var på do, Jeg satte meg på gangen for å vente på henne, vakten trodde at jeg var sammen med en kamerat, og så igjennom alle herre doene. Til slutt kom hun, og vi gikk, og gikk i stedenfor på en pub i Nærheten av Hotell Norge. Der var det ingen problem.

Kort tid etter skrev jeg et leserbrev, og sendte det til BA, en stund etter fikk jeg telefon fra BA, de skulle ta bilder etc, Jeg hørte ikke mer fra de, leserinlegget kom ikke på trykk.

Grunnen til skepsis mot innvandrere kan de takke sine religøse og politiske ledere for. For selvmordsbombere og terror mot fly og jernbanestasjoner. Vi hører ingen av lederne deres som tar avstand fra noe av dette. Kriminaliteten blandt en stor del av innvandrere gjør sitt til at et flertall av norske borgere mener at innvandrere både med og uten norsk statsborgermedlemsskap skal utvises. Dette er ikke rasisme. Kravet fra muslimske fanger om hallalmat snakkes det mye om, gi dem fisk og potet hvis dem ikke kan spise annen norsk mat.
De er fanger og ikke hotellgjester. Når det gjelder sametinget viser meningsytringer i Finnmark Dagblad og Finnmarken at ca. 80% mener at sametinget må legges ned, hadde det ikke vært for at KRF og de andre borgelige partier har like mye skyld i at dette ble gjennomført hadde vi ikke hatt 3 medlemmer fra AP på Stortinget ved siste valg, til gjengjeld er hjemmesitterpartiet blitt et av de største partier i Finnmark. Det verste er at medlemmer av sametinget fra andre fylker som for eks. Oslo har mer å si fylket enn vi som er innbyggere uten være medlemmer av sametinget. En ting til, jeg aksepterer ikke at vi fra samisk hold sier at jeg og andre som ikke er for samisk selvstyre blir bedt om å flytte herfra, selv om jeg er 6. generasjon innvandrer.

Skal vi regne 6 generasjoner til bake i tid for å bli regnet som Norsk, ville nesten halve befolkingen vært innvandrere.

Hvordan bekjempe rasisme? Vel, som min kollega i fra Irak sa det: " det snakkes mer om religion i Norge enn i Irak". Ved å ikke være så opptatt av forskjellene, men å se etter likhetene? Jobber i et internasjonalt miljø, og liker det, synes det er en berikelse. Vi er sykepleiere, så det er mulig vi ser mennesker annerledes, men menneskesynet og hvordan vi ser hverandre er en viktig faktor.

Det krever noe av alle parter. Det krever at den som flytter hit har respekt for vår kultur. Det krever at vi tar i mot med et åpent sinn. Det er ikke alle nordmenn jeg finner likandes, og det er heller ikke alle innvandrere jeg liker, sånn er det. Nordmenn bør slutte og generalisere. Alle innvandrere/asylsøkere/flyktninger er ikke like. Alle må ikke på død og liv være like, men bør få like muligheter til å lykkes som borgere i Norge. Det gjøres ved, slik jeg ser det , å gi like muligheter til skole, utdanning og arbeid.

Å være selvstendig og kunne forsørge seg selv og sin familie er grunnleggende for om man ser på seg selv med respekt. Slik er vi like både vi nordmenn og våre nye landsmenn. Derfor ser jeg flere likheter enn ulikheter i mellom oss! Vi er slett ikke så forskjellige som man skulle tro. De konflikter man ser i samfunnet vårt må myndighetene ta på aller høyeste alvor ved stadig å spørre ,som du gjør, “hvordan bekjempe rasisme?”. Jeg vil også peke på et ord til som jeg synes er viktig. TID. Tiden det tar for et menneske å omstille seg inn i et nytt samfunn kan ta flere år. I teorien er vi rause, men vi må erkjenne at vi kanskje ikke er det i praksis. Derfor må vi begynne med oss selv. Fargeblindhet i arbeidslivet er arbeid nummer 1!