Vi er arbeiderpartiet

Det er historieløst og merkelig av Jahn Otto Johansen å framstille høyt utdannede toppolitikere i Arbeiderpartiet som noe nytt. Gerhardsens regjering var full av dem. De sto ikke fjernt fra folket av den grunn.

Arbeiderpartiet har for tida dårligere meningsmålinger enn vi skulle ønske. Da må vi forvente en del velmente analyser av hva årsaken er. Jan Otto Johansens bidrag i Dagsavisen 19/1 er en påstand jeg har hørt gjennom hele min levetid: Arbeiderpartiet er ikke lenger et arbeiderparti. Vi representeres av folk uten erfaring fra «det virkelige liv», og kan derfor ikke føre en god politikk for vanlige folk som sliter med sine hverdagsproblemer. Vi får heller ikke tillit fra disse gruppene når vi representeres av «elitemennesker».

La meg begynne med å nevne noen yrkesbakgrunner i Arbeiderpartiets nåværende stortingsgruppe: Bussjåfør, ferjematros, postansatt, renholder, trykker, fisker, gårdbruker, skogsarbeider, vaktbetjent, bilmekaniker, bygningsarbeider og barnehageassistent. Flere har bakgrunn som elmontører, kontorarbeidere, tømrere, arbeidere på fabrikker og smelteverk, andre som heltids butikkarbeidere. I tillegg er en utdanningsgruppe som sykepleierne godt representert. Andre har bakgrunn som dataprogrammerer, lærer, advokat, lege, sosialarbeider, kulturarbeider, organist, ingeniør og selvstendig næringsdrivende. Det er med andre ord lite å si på bredden i sammensetningen. Og selv om statsrådene er oftest på TV, pleier stortingsrepresentantene vel så mye velgerkontakt i sine fylker, både direkte og via lokalmedia.

Videre er det merkelig historieløst av Johansen å framstille høyt utdannede toppolitikere i Arbeiderpartiet som noe nytt. I Gerhardsens andre regjering fra 1945 satt blant andre cand.jur. Trygve Lie, cand.philol. Halvard Lange, cand.philol. Kaare Fostervoll, cand.med. Sven Oftedal, cand.jur. Aaslaug Aasland, cand.philol. Nils Langhelle, cand.jur. Oscar C. Gundersen, cand.jur. og cand.oecon. Erik Brofoss, cand.jur. Jens Christian Hauge, cand.jur. Olav Meisdalshagen og ingeniør Arne Drogseth. Med tanke på hvor få som hadde universitetsgrad på den tida, ikke minst blant partiets velgere, måtte en slik regjering framstå som ekstremt fjern fra folk flest. Det gjorde den ikke.

Ikke dermed sagt at representativitet er uviktig. Vi velger stortingsrepresentanter fylkesvis for å sikre geografisk spredning. Arbeiderpartiet har gått foran med krav om kjønnskvotering og har flertall av kvinner i vår stortingsgruppe. Gjennom nominasjonsprosessen etterstreber vi også en balanse i alder og yrkesbakgrunn. Men samme hvor mye vi prøver å få et lag av toppolitikere som gjenspeiler samfunnet, så er vi avhengige av politikere med engasjement også for grupper av mennesker som er annerledes enn dem selv. Vi får neppe en like stor andel uføretrygdede eller drop-outs fra videregående i toppolitikken som i samfunnet.

Mange av dagens Ap-politikere har fra tidlige ungdomsår engasjert seg i AUF og raskt fått tillitsverv på grunn av sin dyktighet. Det blir merkelig når Johansen nærmest ¬stempler disse som uegnet til å forstå andres livssituasjon. Som en utpreget representant for kultureliten evnet han jo selv, som korrespondent i Washington og Berlin, å bringe vanlige menneskers livssituasjon hjem i norske stuer. Og han viser i sitt innlegg stor innsikt i hvordan de som «sitter nederst ved bordet» har det i Norge.

Vi er helt enige om at disse vil få det verre med en Frp-preget regjering, og at det er en stor utfordring å få flere til å se dette. Det er ingen tvil om at vi i Arbeiderpartiet må strekke oss lengre på flere områder. Vi kan bli bedre til å kommunisere, og vi er svært opptatt av at partiet skal være en levende medlemsorganisasjon. Per i dag har Ap dobbelt så mange medlemmer som H og Frp til sammen. Likevel skal vi jobbe hardt hver dag for å verve nye medlemmer i alle lag av befolkningen, slik at vi fortsatt skal gjøre oss fortjent til å bli omtalt som et bredt folkeparti og Norges største arbeiderparti.


Dette innlegget er på trykk i Dagsavisen 3. februar 2011 og er publisert på "avisens debattsider ":http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread124149/

Vist 950 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Noe til l Helga. *Gerhardsen folk var en gjeng med arbeidere fra ulike yrker som, trevirke, stål, båt, kontor, lager, papir, vvs og elektro. Før arbeidet folket i det som het Arbeidersamfunnet, de slet, det var tungt, vanskelige forhold, kummerlig og ikke personvern. Takk at alt dette er Arbeidere og arbeidererparti kjempere, kvinner som menn som har sloss for oss, ja sloss for alle som kan si at vi er arbeiderparti av kolleger som har kjempet alt dette i ett sentrum mot det gode.

Men Kjære Helga. Når hadde disse sin arbeidserfaring. Trevirke/stål/båt/kontor/paqpir/elektro/vvs:
Og hvor lenge. Alle disse skal være stortingrep.

• Helga Pedersen
• Erna Solberg
• Baard Vegar Solhjell
• Jens Stoltenberg
• Anniken Huifeldt
• Liv Signe Narvarsete
• Jørund H. Rytman
• Erik Solheims
• Siv jensen
• Per Arne Rød
• Anders Anundsen

Jeg har denne oppfattning om dere der inne på stortinget: Kommer rett fra en Kommune/Fylkeskommune eller i samme område. Rett fra høyskole/Uib/Uio//UIt/hhi/hht/ eller
Noe annen høyskole. Ytterst få kommer fra arbeidslivet div. fra trevirke, stål, båt, kontor, lager, kontor, papir, elektro og vvs.

Dere blir som sombyer, søvngjengere, dere blir en egen rase der inne på stortinget. Som snakker deres eget språk på TV- Radio og nå det siste Facebook/Twitter , og det som kommer.

Hvor er jeg ! oppi alt dette, det skal jeg si deg. Jeg er fremdeles her, et menneske som kan tenke, føle og høre. Min stemme går til de som forsattt har denne oppfattning at det viktigste er mennesker og det og få et meningsfylt arbeid som man kan klare ut fra sine egne forutsetninger.
Og det er det bare ARBEIDERPARTIET som kan klarer.
Med Vennlig Hilsen Bjarne.

Saklig og velformulert Helga! Alt må forstås ut fra sin tid. Arbeidsfolk har mer utdanning i dag enn tidligere.Det er jo et resultat av vårt utdanningssamfunn.
At stortingsrepresentanter helst bør ha yrkeserfaring- og ikke komme rett fra studie til Storting – mener jeg er
viktig. Arbeiderpartiet sin politikk formes hele tiden av de menneskene som lever i vår samtid.
Jan Otto Johansen kan da vel ikke mene at politikk skal være uforanderlig ,- uavhengig av tider og utvikling? Journalister har også i større grad utdanning i dag en hva som var tilfelle for bare en generasjon siden. Da var det svært vanlig at veien til desken gikk via sommerjobber og frilance. Etter hvert ble det stilt krav om kvalifikasjoner og kunnskap fra flerårig studie. Det er jo ikke til hinder for at journalisten kan vinkle sitt stoff fra ulike menneskers ståsted.
Arbeiderpartiets medlemmer og stemmegivere stemmer frem sine representanter gjennom demokratiske prosesser , i likhet med andre partier. Slik sett har partipolitikk sine fellesnevnere.
Vi i Arbeiderpartiet er talsperson for arbeidere , uavhengig av om de har lang eller kort utdanning.
Politikkens innhold er det som er avgjørende!

Nye bilder